Ábyrgd út í tóman heim
Forsætisráðharrin prædikar ábyrgd fyri teimum ábyrgdarfullu í Føroyum og tekur undir við sama politikki sumtey ábygdarleysu

(Artikel skrevet til det færøske blad Fregnir, de oprindelige danske ord findes her)

Forsætisráðharranum Anders Fogh Rasmussen, ið talar so nógv um virði, vantar umráðandi virðis-hugtøk, sum eru runnin úr danskari frælsis-siðvenju. Hann samanblandar – seinast í setanarrøðuni fyri fólkatinginum í dag - ein hóp av frælsis-hugtøkum uttan at hava skilt virðis-grundarlagið undir teimum.

Forsætisráðharrin hevur yvirtikið tað gamalnorrøna frælsishugtakið, sum eg havi drigið samanum í orðingini "frælsi til ymiskleika". Hann hevur brúkt orðing mína bæði í sínari seinastu nýggjársrøðu, og nú aftur í setararrøðuni. Men um somu tíð talar hann um ”frælsi og ábyrgd", sum hoyra heima í einum heilt øðrum frælsis-hugtaki, sum er lænt frá teinkjaranum Rousseau í Schweiz og spískað av schweiziska trúbótarmanninum Calvin.

"Frælsi og ábyrgd" – eina ferð av Vinstra altíð borið fram sum "frælsi undir ábyrgd" - svarar neyvt til calvinskt tollyndi. Tað frælsis-hugtakið, sum kallar seg tollyndi, hevur tað innihald, at har er bara frælsi innan fyri tann karmin, sum meirilutin ásetur.

Tollyndi er tískil heldur vánalig frælsis-áskoðan, sum einki hevur við reelt frælsi at gera, men sum hevur tað grundarlag, at minnilutarnir bara hava tað frælsi, sum meirilutin loyvir teimum. Grundtvig segði tí, at tollyndi er "en skifting, man mandeligt må bekæmpe".

Tá ið stríðast skal ímóti tollyndinum, so kemst tað av, at veruligt frælsi er ikki til staðar – nevniliga ein verja fyri frælsið hjá minnilutunum. Tí tað er júst minnilutunum, frælsi skal verða tryggjað, tí at meirilutin er jú frammanundan í meiriluta og hevur tískil longu valdið.

Samsvarandi hesum er tað soleiðis, at ein kann ikki – sum forsætisráðharrin ger - varpa orðið ”ábyrgd” út bara sum skreyt í einari talu. Hvørja ferð, ein nýtir orðið "ábyrgd", má tað sigast greitt, fyri hvørjum ein skal vísa ábyrgd, ella hvørjum ein skal vera ábyrgdarfullur ímóti. Brúkt leyslátað sum í setanarrøðu forsætisráðharrans – uttan adressu á ábyrgdini - er talan um eina avmarking av frælsinum. Tað er ábyrgd út í tóman heim. Ein noyðist at gita sær til, hvar frælsismarkið gongur, tí at "ábyrgd" brúkt við ongari avsendara-áskrift leggur loft yvir frælsið uttan at gera greitt, hvussu høgt ið er upp undir loftið. Tað er eitt tilvildarligt frælsi í valdsharrans valdi.

Upp ímóti hesum stendur norrøna frælsishugtakið ”frælslyndi” (á donskum"frisind”), sum eg havi týtt til "frælsi til ymiskleika". Ein skuldi hildið, at frælsi altíð var frælsi til ymiskleika. Men soleiðis er jú ikki, um meirilutin nýtir vald sítt til at seta mørkini fyri frælsi og kallar mark-setingina "ábyrgd".

Eina ferð hevði tað nyttað at greitt Vinstra-fólkum frá sovorðnum við Grundtvig til hjálpar, men hann er saman við fólkaræðis-áskoðanin hjá Vinstra farin fyri bakka. Fogh Rasmussen kann tó tryggur snúgva sær til vísa floksfelaga sín Birthe Rønn Hornbech, sum tykist vera tann einasta, ið kennir upprunaliga virðis-grundarlagið hjá Vinstra, og hevur tí ikki tørv á at hóreiggja sær við tí. Fyri henni er tað sjálvsagt.
Samanblanding forsætisráðharrans av frælsis-hugtøkunum var ógvuliga týðilig, tá ið hann talaði um Føroyar í setanarrøðuni, sum siður altíð hevur verið, at Føroyar og Grønland høvdu sítt egna brot á leiðini í sokallaðu trúntaluni á fyrsta fundardagi fólkatingsins í nýggja árinum. Forsætisráðharrin segði:
"Frihed og ansvar. Det er nøgleord for regeringen. Også i vort syn på Rigsfællesskabet.
Det har været en stor glæde for mig flere gange at besøge Færøerne og Grønland inden for de sidste par år. I disse år er der en livlig debat i begge lande om selvstændighed, selvstyre og Rigsfællesskabets fremtid. Det er en naturlig udvikling og en sund debat.
Jeg vil give såvel det færøske som det grønlandske folk en meget klar besked: I bestemmer selv jeres fremtid og jeres tilhørsforhold til Danmark.
Det er naturligt, at ethvert folk søger at udvikle sin egen identitet. Det er naturligt, at ethvert folk vil tage hånd om sin egen skæbne. Det er naturligt, at ethvert folk har et ønske om mest mulig selvbestemmelse. Og det er også det bedste, at beslutninger bliver truffet så tæt som muligt på de mennesker, de vedrører.
Derfor er regeringen positiv over for de færøske og grønlandske ønsker om overdragelse af flere opgaver til hjemmestyre.
Men frihed og ansvar må følges ad. Øget selvstyre forudsætter derfor mindre afhængighed af tilskud fra Danmark og større evne til at tjene penge selv.
I den kommende folketingssamling vil vi tage et epokegørende skridt fremad for Færøernes hjemmestyre. Regeringen vil foreslå en generel overtagelseslov, som giver Færøerne mulighed for at overtage en lang række nye ansvarsområder."
Eftir eitt stutt brot um Grønland helt forsætisráðharrin fram:
"Jeg skal ikke skjule, at regeringen helst ser Rigsfællesskabet fortsætte. Vi føler, at der er så stærke historiske, kulturelle og personlige bånd mellem Færøerne, Grønland og Danmark, at fortsat solidaritet inden for Rigsfællesskabet er det naturlige.
Men Rigsfællesskabet er ikke tvang. Og det må ikke være en spændetrøje. Vi skal løbende forny Rigsfællesskabet i pagt med tiden."
Eingin ivi skal vera um, at orðaval forsætisráðharrans er ikki sørt vísari og meira frælsis-dæmt enn undanmansins. Neyvan nakar hevur síðan Gabels tíð vamvirt og sært føroyingar, sum tað eydnaðist Nyrup Rasmussen.

Men orðini um Føroyar bera dám av samanblanding av frælsis-hugtøkum Fogh-Rasmussens. Har liggur einki virðis-mát sum grundarlag. Tað kemur at ljóða soleiðis: "Men frihed og ansvar må følges ad. Øget selvstyre forudsætter derfor mindre afhængighed af tilskud fra Danmark og større evne til at tjene penge selv."

Ábyrgd merkir í munni forsætisráðharrans ”pengar”, á politikara-donskum ”tilskud”. Men orðið "ábyrgd" merkir tó fyrst og fremst ábyrgd føroyinga fyri sjálvræðisrætti Føroya og sjálvræði fólksins. Tá ið forsætisráðharrin einsamallur ger "ábyrgd" til ein penga-spurning, verður framsøgnin ein avskeplan. Sannroyndin er jú, at Danmark vildi ikki geva føroyingum eina rímiliga tillagingar-skipan, har danski studningurin kundi verða avriggaður. Í staðin gjørdu føroyingar dugnaligir sína egnu tillagingarskipan og minkaðu sjálvbodnir blokkstudnigin úr Danmark. Tað vóru føroyingar sjálvir, ið ábyrgdarfullir tóku eitt tak um sína egnu tilveru og sítt egna sjálvræði. Tað vóru føroyingar, sum bóru seg ábyrgdarfult at.

Forsætisráðharrin etur sjálvur orðini í seg aftur. Tí júst tær kreftir í Føroyum, sum vilja hava sjálvræði, vilja jú yvirtaka málsøkini í fyrisitingini, og eftir heimastýrislógini er tað rætt og slætt innbygt, at tá ið eitt øki verður yvirtikið, so skulu føroyingar sjálvir leita niður í pengapungin. So skal Danmark ikki gjalda. Hetta er tað, sum milliónir av dønum ikki vita ella skilja. Tað er lykilin til at gjøgnumskoða donsku lokabrøgdini ígjøgnum árini.

Í tí skili er tað ikki ein spurningur um, at føroyingar skulu vísa eina serliga ábyrgd. Tað er rætt og slætt lóg. Vilja teir sjálvir stýra einum fyrisitingarøki, so skulu teir sjálvir gjalda.

Soleiðis, sum orðið ”ábyrgd” verður brúkt, er tað ein avskeplað mynd av, hvussu viðurskiftini millum Føroyar og Danmark eru. Tað eru júst teir flokkar í Føroyum, Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin, ið vilja halda fast um ríkis-felagsskapin, sum eru ábygdarleysir í teirri fatan, sum forsætisráðharrin nýtir orðið "ábyrgd". Teir hava í áratíggju himprast við at yvirtaka at fyrisitingar-øki, sum danska ríkið tók sær av. Sambandsflokkurin er tann flokkur, sum forsætisráðharrin samstarvar við, og tá ið Sambandsflokkurin hevur fólkatingslimir, sita teir í fólkatingsbólkinum hjá Vinstra. Men tað eru júst tey fólk, sum vilja halda fast um tær stóru pengaveitingarnar úr Danmark. Tað eru ikki sjálvstýriskreftirnar í Føroyum, sum skulu leiðbeinast um "ábyrgd" í einari trúntalu ella setanarrøðu. Men tað eru júst forsætisráðharrans egnu samstarvsfelagar í Føroyum, sum helst høvdu viljað, at støðan var óbroytt, og at pengarnir skulu koma úr ríkiskassanum. Tað er júst henda hugburð, forsætisráðharrin skal pilka við – millum síni egnu.

Framgongd er í føroysku-donsku viðurskiftunum. Men tað er ein framgongd, ið hevur føroysk virði sum grundarlag. Tað er føroysk frælsis-stremban, sum hevur í sær vón um eitt framtíðar fólksligt band millum londini bæði uttan kassahugsan og snilda misnýtslu av óttanum hjá nøkrum føroyingum fyri frælsi og peningaligu avleiðingunum. Føroysku sjálvstýrisflokkarnir hava langt síðan gjørt tað, sum forsætisráðharrin bara heldur talur um – teir vita, at tað at tryggja frælsið til ymiskleika er tann veruliga ábyrgdin, sum ein og hvør politikari hevur fyri landi sínum.

© Poul Erik Søe 7.10.2003, oversat til færøsk af Jákup í Skemmuni, om hvem den norske oversætter Lars Moa har skrevet i "Dag og tid". Lars Moa oversætter i øjeblikket et færøsk skuespil av Jóanes Nielsen til norsk. "Eitur nakað land week-end", som vandt en stor nordisk pris 2002. Lars Moa skriver om oversætteren og forlæggeren Jákup í Skemmuni:

Omsettar og forleggar på Færøyane
(Tórshavn) Overskrifta er ikkje heilt rett, i og med at Jákup í Skemmuni bur i Svendborg i Danmark. Men resten er rett. Denne mannen starta i 1977 forlaget Nýlendi, og dermed gikk startskottet for ein imponerande innsats med å omsette utanlandske bøker til færøysk, og å få dei utgitt. 

Tala talar klart: Han har omsett og fått gitt ut 123 bøker frå svensk, dansk, islandsk, norsk og engelsk. Det er 13 norske bøker blant desse. 

Omlag 100 av dei 123 bøkene har han gitt ut på Nýlendi. Resten har komi ut på Sprotin og Bókadeild Føroya Lærarafelags. Det er vanleg å trykke inntil 500 eksemplar, og det er svært sjeldan at bøker kjem i fleire opplag. 

Den første norske boka ”hans”, var ”Kavarok av landnyrðingi” (Snøstormen) av Torvald Sund (ill.: Wenche Øyen), som kom ut på Færøyane i 1985. To år seinare kom ”Feðgar” (Villmarksguten) av same forfattar. 

Dei andre norske forfattarane som Jákup har tatt hand om, er Torill Eide, Marit Kaldhol, Unni Lindell (2), Stein Lunde, Øystein Lønn, Arthur Omre, Eivind Skeie, Linn Ullmann, Herbjørg Wassmo og Jan Wiese. 

I september i år kom ”Smuglarar” (Smuglere) av Arthur Omre og ”Barnið hjá Annu” (Annas barn) av Unni Lindell. Eg spør Jákup í Skemmuni om han har konkrete planar for fleire norske bøker. 

”Ja, eg har nettopp søkt om Nordbok-støtte for å ta for meg ”Den lille hesten” av Thorvald Steen, og ”Jernvognen” av Stein Riverton. Eg har også ein plan som går ut på å omsette 10 norske kriminalromanar. Og utanom desse bøkene står dei neste 50 romanane framfor meg og tryglar om å bli gjendikta og omplanta til færøyske lesarar”, svarer han. 

Apropos omplanta, namnet på forlaget Nýlendi betyr nydyrka land, vel å merke det året ein får første avling av potet eller korn i tidlegare ukultivert jord. 

”Eg har det som Solkongen i høve til staten: Forlaget er eg, og eg er forlaget. Eg gir berre ut bøker som eg sjølv har omsett. På den måten er eg sikker på at det er eit godt færøysk språk i dei, og ikkje noe barnsleg halvdansk slang. Eg er nok kjent for å vere super-færøysk når det gjeld språket. Dette er noe eg har hatt i meg heilt frå eg var ung. Sjølvsagt er eg gal. Eg får om lag 25000 kr i bibliotekpengar i året, og det er kona mi som held hushaldet i gang økonomisk. Men eg ser på det eg gjer som noe livsnødvendig for å styrke og stimulere morsmålet mitt”. 

Viss det hadde vori opp til Jákup, hadde talet på omsette bøker frå hans hand ikkje vori 123, men 223. Styresmaktene på Færøyane har etter hans meining ikkje kjent besøkstida si, så det har vori smått med løyvingar til utgiving, og slett ikkje noe til omsetting, verken stipend eller lønn. Søknad til det færøyske kulturfondet om arbeidsstipend for å omsette 50 av dei beste nordiske romanane til færøysk, vart avslått. Men fondet gir no frå 4000 til 6000 kr i utgivingsstøtte for kvar bok. 

Det er takk vere Nordbok, Nordisk Ministerråds nabolandslitteraturstøtte, at 80% av omsettingane hans har kommi på trykk. I 1986 fekk Jákup í Skemmuni Tórshavn byråd sin barnebokpris, i 1994 Sveriges Författarfonds pris for omsetting av svenske bøker, og i 2000 gav same organisasjon han lønn (30 000 sv. kr) for å arbeide med omsetting av fleire svenske bøker.  

” No gler eg meg til å ta fatt på ”Den lille hesten”. For ei veke sidan sendte eg den siste boka for i år til trykkeriet. Det var ”Grabben i graven bredvid” av Katarina Mazetti, som på færøysk får tittelen ”Hann sjálvur av grannagrøvini””, avsluttar Jákup í Skemmuni. ”Forresten, eg må fortelle deg at eg i 1973, saman med diktaren Steinbjørn B. Jacobsen, samla inn stoff og annonsar til eit temanummer om Færøyane av Dag og Tid. Det vart ei riktig bra avis. Og så kan eg jo fortelle deg at eg har tre søskenbarn i Sandefjord, ein farbror i Hammerfest og ei moster i Brøstadbotn”. 

Les meir om Jákup í Skemmuni og andre færøyske forfattarar på heimesidene til forfattarforeininga Rithøvundafelag Føroya på: www.rit.fo .